Traces of Martin’s State

Så, vi kjøpte noe utstyr fra Tyskland her om dagen og mottok omsider en lapp i postkassen fra posten med Melding om ankommet ufortollet sending. Dette var som forventet, da verdien på varen var på over 1000,- kroner.

I brevet kunne vi lese at vi hadde flere alternativer når det gjaldt fortollingen:

1. Posten kan fortolle. Kort fortalt - du betaler 175,- til posten og alt går går på skinner (for varer under 1000,- er det 85,-)
2. Du kan ta hånde om fortollingen selv
   • Fortolle og hente sendingen ved Postens Godssenter. Dette betyr at du møter opp og henter pakken hvorenn i landet det har havnet. Sjekk sporingsnummeret på posten.no. I vårt tilfelle var dette i Oslo — vi bor i Trondheim…
   • Fortolle selv ved lokalt tollsted. Her trenger du tollvesenets referansenummer i tillegg til postens.

Vi tenkte vi skulle gå for det aller siste alternativet, nemlig å fortolle ved vårt lokale tollkontor. Det viste seg å by på problemer.

På tollkontoret fikk vi vite at vi måtte ha fakturaen, eller i det minste oppgi totalprisen på varen. Det kunne vi ikke, da de fire tingene vi hadde bestilt ble sendt i tre forskjellige pakker. Det viste seg også at pakken vår ikke var på tollvesenets lager, men på postens tolllager — tollvesenet visste derfor ikke noe om pakken eller dens innhold. Dette kom ikke særlig godt fram i brevet fra posten. På sporingen på nettet kunne vi lese “STOPPET FOR IMPORTFORTOLLING 0024 OSLO” og ikke noe mer.

På postkontoret forsøkte jeg å få klarhet i hva brevet forsøkte å formidle. Den snille damen i kassen kunne bedyre sin uvitenhet umiddelbart og ba meg låne telefonen og ringe postens kundeservice. Det gjorde jeg og fikk vite at “det er mange som ringer oss og lurer på det brevet…”. Jeg forsøkte å hinte litt om at det kanskje burde fortelle dem noe om hvor kronglete brevet var skrevet, men det syntes ikke å trenge igjennom.

Det jeg fikk klarhet i var følgende:

Dersom du skal fortolle varen selv ved lokalt tollkontor, må du først returnere brevet til posten og fortelle dette, slik at posten kan frigi tollpapirene og sende dem tilbake til deg. Disse tar du med til tollkontoret, hvor du også fortoller varen, og sender paprirene tilbake til posten. Dette må skje innen 10 dager. Posten vil så sende pakken til ditt lokale hentekontor og du vil måtte betale 85,- i gebyr til posten.

Vi kunne altså spart kroner 175 - 85 = 90 på å gjennomføre alt dette. Hurra.

Du tenkte kanskje du kunne gjøre deler av dette arbeidet selv på internett? Vi leste også Postens Fortolling Privat-informasjon. Der kan en lese under Ordinær fortolling - som gjelder varer til en verdi over 1000,- kroner - at “Du kan også velge å fortolle selv. Se www.toll.no“.

På toll.no kommer det imidlertid klart fram at kun varer til en verdi mellom 200,- og 1000,- kroner kan fortolles via internett. (Du må dessuten registrere deg og få passord tilsendt i….. posten.)

Vel, nå som vi veit hvordan ting fungerer virker kanskje ikke brevet fra posten så uforståelig, men for oss som kjøpte tollpliktige varer ting fra utlandet for første gang, kunne mye frustrasjon vært spart dersom posten hadde tatt seg bry til å skrive om brevet ørlitte grann.

Etter vår samtale med to postfunksjonærer (som var helt enige med meg om at brevet uforstålig), ei dame på postens kundeservice (som bekreftet at mange ringte angående dette brevet, men likevel ikke forsto hva jeg ikke forsto) og ei snerpete bitchi dame fra det lokale tollkontoret som mente vi “måtte da skjønne dette selv” — så tror jeg ikke at brevet kommer til å endre seg med det første.

Neste gang vi kjøper noe fra utlandet skal vi ihvertfall be om å få alt tilsendt i en pakke!

PS: Vi går for løsningen at posten fikser alt for 175,-

This entry was posted on Monday, September 4th, 2006 at 22:39:33 and is filed under Generell, Spitblog. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can skip to the end and leave a response. Pinging is currently not allowed.